Nyheter

Å våge å skape noe selv

Etter møtet på Hamnøya om omstillingsprosjektet kom ideen om et gründernderkurs for dem som ønsker å skape sin egen arbeidsplass. For en liten kommune som Vevelstad kan én ny bedrift bety mer enn en ny arbeidsplass. Den kan bety aktivitet, tjenester, framtidstro – og grunnlag for flere arbeidsplasser.

Å våge å skape noe selv
John-Ruhne Nilsen

John-Ruhne Nilsen

Publisert: 29.10.2026 13:36

Oppdatert: 01.11.2026 13:44

Fra idé til handling

Etter ønske som kom fram på folkemøtet om omstillingsprosjektet, ble det tatt initiativ til å etablere et kurs for personer som ønsker å starte egen virksomhet. Signar Kristoffersen i omstillingsprosjektet fulgte opp ønsket, og Dag Erling Bjøru ble engasjert som kursleder. Omstillingsprosjektet finansierer kurset fullt ut. Ti deltakere fra Vevelstad er med: Mariann A Amundsen, Ludvig Skistad, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Simen Sollihøgda, Inger Robertsen, Kay Kylen og Helene Rengård Sørøy.

Det viktigste med et slikt kurs er kanskje ikke at alle deltakerne skal ende med å starte bedrift. Det viktige er at mennesker som bærer på en idé får anledning til å undersøke om ideen faktisk kan bli til noe. Mange gode initiativ stopper før de har begynt, ikke fordi ideen nødvendigvis er dårlig, men fordi veien fra tanke til handling kan virke uoversiktlig.

Mer enn en god idé

Vi snakker ofte om gründeren som den kreative personen som får en idé ingen andre har tenkt på. Men å etablere en virksomhet krever langt mer enn kreativitet. En må forstå markedet, kundene, økonomien og hva en faktisk skal levere. En må kunne planlegge og prioritere.

Kursmaterialet peker nettopp på at mennesker angriper problemer og oppgaver forskjellig. Noen tenker konseptuelt og ser muligheter og overordnede mål. Andre arbeider spontant og beveger seg raskt mellom ideer. Noen er mer normstyrte og ønsker å se konsekvensene før de handler, mens andre er metodiske og går trinnvis fram. I en virksomhet kan alle disse egenskapene være nyttige.

Kjenn dine egne styrker

Det er lett å tro at en gründer må være en bestemt type menneske. Slik er det neppe. Kursmaterialet om atferd understreker at det ikke finnes gode eller dårlige profiler, og at alle har både sterke sider og begrensninger.

En som er flink til å få ideer, er ikke nødvendigvis den samme som er best til å systematisere, følge opp økonomien eller gjennomføre det praktiske arbeidet. En som er grundig og forsiktig kan på sin side trenge noen som tør å presse prosessen framover. Derfor handler gründerskap også om å kjenne seg selv godt nok til å vite hva en kan gjøre alene – og hvor en trenger andre.

Fra nyskaper til utøver

I kursopplegget beskrives fire roller som ofte finnes i vellykkede nyskapingsprosesser: nyskaperen, pådriveren, foredleren og utøveren. Det minner oss om at en god idé ikke er ferdig bare fordi den er god.

Noen må skape ideen. Noen må tro på den og drive den framover. Noen må forbedre den, stille kritiske spørsmål og gjøre den mer robust. Til slutt må noen gjennomføre. I små bedrifter kan én person måtte fylle flere av disse rollene. Da blir det desto viktigere å forstå sine egne sterke og svake sider – og å bygge nettverk rundt seg.

Betydningen for Vevelstad

For en liten kommune er nyetableringer viktige på en annen måte enn i en stor by. En liten virksomhet med én eller to arbeidsplasser kan ha stor lokal betydning. Den kan gi et tilbud som ellers ikke finnes, skape oppdrag for andre bedrifter og gjøre det lettere for folk å bli boende eller flytte hit.

Samtidig må vi være realistiske. Ikke alle ideer blir levedyktige bedrifter, og det offentlige kan ikke skape markedet for enhver virksomhet. Men kommunen og omstillingsprosjektet kan bidra til at gode ideer blir undersøkt skikkelig. Et kurs som gir deltakerne kunnskap, verktøy og mulighet til å teste egne planer er derfor en fornuftig bruk av omstillingsmidler.

Det viktigste skjer etter kurset

Et etablererkurs er likevel bare starten. Den virkelige prøven kommer når deltakerne skal omsette kunnskapen i konkrete mål: Hva skal være gjort om tre måneder? Hvem er kunden? Hva koster det å levere varen eller tjenesten? Hvor mye må selges for at virksomheten skal være bærekraftig?

Kursmaterialet legger vekt på at målene skal være konkrete og målbare. Det er kanskje også den viktigste forskjellen mellom en drøm og et prosjekt. En drøm kan være stor og inspirerende. Et prosjekt må ha neste steg.

Derfor bør vi heie på dem som nå bruker tid på å undersøke om de kan skape noe eget. Ikke fordi alle nødvendigvis skal bli gründere, men fordi lokalsamfunn trenger mennesker som våger å prøve. Om én eller flere av ideene blir til varige virksomheter, kan verdien for Vevelstad bli langt større enn kostnaden ved selve kurset.