11 000 kroner for slamtømming – hvor er vedtaket?

Fra rundt 2 700 til 6 906 kroner

Bakgrunnen er en faktura for slamtømming av en tank på om lag seks kubikkmeter. I Vevelstad kommunes betalingsregulativ for 2026 er grunnsatsen for tank på 2–4 m³ satt til 6 906 kroner uten merverdiavgift. I tillegg kommer 1 286 kroner per kubikkmeter over fire m³ og 105 kroner i administrasjons- og faktureringstillegg. Med 15 prosent merverdiavgift ender regningen for seks m³ på om lag 11 020 kroner.

Det var denne utviklingen jeg reagerte på. En tidligere grunnsats på rundt 2 700 kroner sammenlignet med 6 906 kroner innebærer en økning på om lag 156 prosent. En kommune kan få høyere kostnader. Men når økningen er så stor, må dokumentasjonen være desto tydeligere.

Hva betaler kommunen entreprenøren?

Den signerte interkommunale avtalen med Fagerland Logistics gir et interessant utgangspunkt. For avtaleperioden 2023–2026 er prisen i avtalen 1 820 kroner for slamavskillere med volum 3–4 m³ og 455 kroner per kubikkmeter over fire m³. For en tank på seks m³ blir dette 2 730 kroner uten merverdiavgift etter satsene avtalen startet med. Transport, kompostering og gjenbruk av avvannet slam er oppgitt som inkludert.

Avtalen sier samtidig at prisene skal reguleres årlig etter transportindeks. Derfor kan man ikke uten videre si at kommunen i 2026 betaler nøyaktig 2 730 kroner for en sekskubikkstank. Men dokumentene jeg har fått viser heller ikke hva den indeksregulerte entreprenørprisen faktisk er i 2026. Det er et mellomledd som burde være lett å dokumentere.

Kommunen viser til selvkost

Kommunens forklaring er at slamtømming er et selvkostområde med krav om full kostnadsdekning. Saksframlegget opplyser at Vevelstad kommune legger på egne interne kostnader, og at området har hatt underskudd fordi tidligere gebyrer har vært for lave. Kommunen skriver at gebyrene derfor må justeres for å kompensere tidligere lave satser.

Det kan være en saklig forklaring på hvorfor gebyret må opp. Men en forklaring er ikke det samme som en beregning. Når sluttprisen til innbyggeren blir så mye høyere enn det som framgår av entreprenøravtalen, bør kommunen kunne vise hvordan differansen er bygd opp: entreprenørkostnad, indeksregulering, interne kostnader og eventuell inndekning av tidligere underskudd.

Hvor er vedtaket?

Jeg ba også om hvilket kommunestyrevedtak som ligger til grunn for satsen på 6 906 kroner. I betalingsregulativet jeg mottok står det på forsiden: «Vedtatt av KS i sak xx/2025 – Dato xx.xx». Det er fortsatt plassholdere der saksnummer og dato skulle stå.

Saksframlegget har en arkivreferanse og et forslag om at regulativet skal vedtas, men det er ikke det samme som å vise det endelige kommunestyrevedtaket. Derfor har jeg nå sendt en ny forespørsel til kommunen og bedt om saksnummer, vedtaksdato og møteprotokoll, i tillegg til den konkrete beregningen av gebyret.

Dette handler om mer enn én faktura

For meg er dette ikke først og fremst en strid om at kommunen aldri kan øke et gebyr. Kommunale tjenester koster penger, og noen ganger må prisene opp. Spørsmålet er hvordan kommunen møter innbyggerne når regningen gjør et kraftig hopp.

Offentlig forvaltning må være etterprøvbar. Når kommunen krever inn penger med hjemmel i et politisk vedtatt regulativ, bør innbyggeren slippe å lete etter et vedtak som i selve dokumentet fortsatt står oppført som «xx/2025». Og når kommunen viser til selvkost, bør det være mulig å se hvilke kostnader som faktisk ligger bak satsen.

Slik skal det ikke være

Små kommuner har få ansatte og mange oppgaver. Det vet de fleste som bor her. Men nettopp derfor er gode rutiner viktige. Dokumenter som brukes til å fakturere innbyggerne må være ferdige, vedtak må kunne spores, og beregningene må kunne forklares uten at den enkelte må sende flere henvendelser for å få tak i grunnlaget.

Jeg avventer nå kommunens svar på den nye forespørselen. Kanskje finnes både vedtaket og en detaljert selvkostberegning. Da bør kommunen legge dem fram. Hvis dokumentasjonen finnes, er det enkelt å rydde opp i spørsmålene. Hvis den ikke kan vises, er problemet større enn én slamtømmingsfaktura.

Når kommunen sender regningen, bør dokumentasjonen allerede være på plass.